Quantity:


 
Fredrik Nordström Quintet

 

  • FREDRIK NORDSTRÖM-TENOR SAXOPHONE
  • MAGNUS BROO-TRUMPET
  • MATTIAS STÅHL-VIBRAPHONE & GLOCKENSPIEL
  • INGEBRIGT HÅKER FLATEN-DOUBLE BASS
  • FREDRIK RUNDQVIST-DRUMS


All compositions by Fredrik Nordström
except Cocoon by Björk Gudmunsdottir & Thomas Knak
Recorded live on december 6-7 2004 at Glenn Miller Café,
Stockholm by Martin Andersson & Per-Erik Domargård
Mixed by Fredrik Nordström at Blue Nord Studio, Bandhagen
Mastered by Lino Larsson
Photos by Vivi-Anne Drevlid
Graphic Design by Mattis Cederberg
Produced by Fredrik Nordström
Executive Producer: Jonas Kullhammar

 
 

  • Fredrik Nordströms nya skiva är inspelad på Glenn Miller Café. Som många gånger tidigare ger den lilla inrökta lokalen en atmosfär och en klang som verkligen andas akustisk jazz, men med "No sooner said than done" i hörlurarna slår det mig att förhållandet ju också är det omvända. Nordströms jazz, en energisk och rått skön musik med utgångspunkter i 60-talets avantgardistiska men samtidigt ursprungsmedvetna stilar, formligen invaderar rummet där allt utspelar sig. Den norske basisten Ingebrigt Håker Flaten, som är ny i gruppen, tillför i nära samarbete med trummisen Fredrik Rundqvist en rörlighet som blixtsnabbt fångar upp olika skeenden i det högre registret. Där uppe utmärker sig inte minst Nordström själv på driven tenorsaxofon, men skivans karaktäristiska, närmast otåliga idérikedom beror i hög grad även på trumpetaren Magnus Broo och vibrafonisten Mattias Ståhl.
    Det är precis sådan levande, på en gång avancerad och folklig musik som har format Glenn Miller Café.

    Johannes Cornell/DN

  • Det här är tenorsaxofonisten Fredrik Nordströms femte skiva i eget namn och den andra med just den här sättningen.Han har skrivit fem av skivans sex nummer. Medspelare är Magnus Broo trumpet, Mattias Ståhl vibrafon och glockenspiel, Ingebrigt Håker Flaten bas och Fredrik Rundqvist trummor. Skivan är inspelad live på Glenn Miller Café i Stockholm. Musiken har sina rötter i den fria jazz som dök upp på sextiotalet, men trots detta finns här starka känslor för jazzens rötter. Gruppen spelar med en stark kollektiv känsla och genom den lyhörde Fredrik Rundqvist kan tempo och intensitet hastigt byta skepnad. Jag vet få trumslagare som spelar med så öppna öron som just Fredrik Rundqvist. Gruppens klang med tenorsax, trumpet och vibrafon ger musiken en särpräglad klang. De båda blåsarna spelar hela tiden nära varandra. Fredrik Nordströms tenor är fylld av en kraftfull,frustande men ändå innerlig ton, och Magnus Broo kan spela både vilt fladdrande och insmickrande. Den här konstellationen har en påtaglig personlighet i sitt uttryck. Här finns både sväng, som i Grimes Times, och lyhörd eftertänksamhet som i Got To Get Off. Gruppen är synnerligen samspelt, vilket är en förutsättning när stundens ingivelse så starkt styr musiken. Svensk jazzmusik har idag en livskraft som inte känner några gränser. Det här är en av de mest kreativa grupperna i detta flöde.

    Torsten Eckermann/Lira

  • Vi har all grunn til å være stolte over 30-noe generasjonen i norsk jazz. Vi snakker om unge storheter som Ingebrigt Håker Flaten, Paal Nilssen-Love og Håvard Wiik - herrer som har gjort seg kraftig bemerka langt utenfor 12-mils grensa for lenge siden. Også de vi skilte lag med for 100 år siden er i støtet som aldri før og saksofonisten Fredrik Nordström er absolutt en av de fremste. Det er heller ikke noe minus at han har innlemma en av våre storheter i bandet sitt.
    Gjennom bl.a. flere samarbeidsprosjekt som Atomic har vi blitt eksponert for flere av broderfolkets etterhvert mer enn lovende unge jazzmusikanter. Det har vist seg at idealene for en rekke av de norske og svenske musikantene innen denne generasjonen har vært ganske sammenfallende: Moderne, tøff akustisk jazz med idealer tilbake til 60-tallet og frijazz.
    Tenorsaksofonisten Fredrik Nordström plasserer seg midt i dette idealet. Her hjemme har vi truffet på han tidligere sammen med bl.a. Thomas Strønen i bandet Surd og i denne kvintetten har han vært smart nok til å invitere med seg bassisten Ingebrigt Håker Flaten. Med Oppdals store sønn som fundament kan det ikke gå galt og det gjør det da heller på ingen måte.
    Nordström blei årets musiker i Sverige i 2002. Det sier en hel del om hvilken anseelse han nyter i hjemlandet. Han føyer seg elegant inn i tradisjonen sammen med flere saksofonister fra samme generasjon som Per "Texas Johansson, Jonas Kullhammar og Fredrik Ljungkvist - vi snakker kvalitet på aller høyeste internasjonale nivå. På denne liveinnspillinga fra Glenn Miller Café i Stockholm står han fram som en glitrende bandleder, spennende komponist og ikke minst som en særegen tenorsaksofonist.
    Med seg har han Atomic-trompeter Magnus Broo, trommeslageren Fredrik Rundqvist og den meget originale vibrafonisten Mattias Ståhl som også spiller klokkespill her. Det bør ikke komme som noen bombe at Ingebrigt Håker Flaten mer enn forsvarer plassen sin også i dette laget - den lille mannen med den store fela er intet mindre en av de bassistene på verdensbasis som har mest å melde i mine ører.
    Bortsett fra Björks "Cocoon" er alt materialet skrevet av Nordström. Dette er rytmisk, men løs, melodisk og dynamisk spennende musikk som henter mye fra hele den moderne jazztradisjonen. Her er det mye rom og luft for alle til å melde det de har på hjertet og det er ikke reint lite.
    Fredrik Nordström har enn så lenge spilt en ganske beskjeden rolle her hjemme. Med dette visittkortet bør en hel del nye dører åpne seg og den festivalen som sikrer seg dette bandet er garantert et urheftig liveband i Atomic-tradisjonen.

    Tor Hammerø/www.puls.no


www.fredriknordstrom.com